GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!

Vi er endelig i 2008. Hvem skulle tro det? Tenk på krisen for 8 år siden, da vi skulle inn i et nytt millennium. Dommedagen var spådd, da datamaskiner, nettverk og systemer ville kræsje. Nå er vi altså 8 år på overtid. Er det ikke fantastisk? Jeg sitter faktisk og skriver på en computer nå - en helt ny en - som fungerer perfekt - også etter årsskiftet.

Vi har tilbakelagt et interessant år, med mange interessante hendelser - som for det meste kan leses om i biografier og skildringer utgitt på ymse forlag. Politikere avslører og blir avslørt, kjendiser avslører seg selv, venner og foreldre og noen bruker bokformen til å få ut aggresjon og ærlige meninger. Noen av bøkene - ja kanskje de fleste, har vel kommet ut som et resultat av forfatterens mektige venner. For mye av det er av heller lav kvalitet, etter det ryktene vil ha det til.

Den mest interessante boken var kanskje om Trond Kirkvaag, som skrev om en far som aldri var til stede, men når han var det - var han streng og han gav Trond ris på baken. Dette ble ble raskt avvist av en kvinnelig NRK-medarbeider. Som troverdig vitne, med mangfoldige reisedøgn sammen med "sjonkel" Rolf, kunne hun avkrefte at han var fraværende. Han var til tider ekstremt nærværende. Han pleide heller ikke gi ris på baken. "Han slo hvertfall ikke hardt", kunne hun fortelle.

Et annet viktig emne for en del bøker, var LO-saken - slåsskampen mellom Yssen og Valla. Vi fikk en ny ironi over ordspråk som "æ e ingen pusekatt" og "æ har mektige venner". Vi fikk også en ny måte å be om unnskyldning på - "Jeg vil be om unnskyldning for at du oppfatter meg slik". Valla kalte sin bok "Prosessen", idet hun kanskje fant en slags tilhørighet hos Kafkas Josef K. Kanskje hun føler seg som en eldre, kvinnelig utgave? Likhetene er kanskje ikke så like, men Josef K våkner opp på sin 30-årsdag og finner seg selv anklaget for en forbrytelse han ikke forstår hva er. Begge bøkene beskriver kanskje et individ som står ovenfor en verden som er uforståelig for dem. Både Gerd-Liv og Josef K har en mengde spørsmål: Hvorfor er jeg anklaget? Hva gjorde jeg galt? Hvorfor kan vi ikke fortsette som før? Hvem er egentlig domstolen? Hovedpersonene opplever den moderne verden som meningsløs og uforståelig, og at de utsettes for det offentlige byråkrati, og blir ført videre inn i en rekke meningsløse hendelser, uten å skjønne hva han/hun selv har gjort for å havne i dette nettet av ubegripeligheter.

Flere mistet jobben - ikke bare Valla. Djupedal og Bjørnøy måtte gå. De tok følge med Bekkemellem - "på haue ud" som vi sier det. Beste middel mot nedgangstider og fadeser - er hoderulling. Regjeringen har mistet en barnehage-mann. Djupedal hadde gått barnehage, og det står på CV'en som en del av de tre ulike utdanningsinstitusjonene han har fullført. Barnehage, grunnskole, folkehøyskole og videregående skole. Men Djupedal hadde ikke kortest utdannelse, for mens han holdt ut tre år på videregående, har Bekkemellem kun et år på videregående. Vi kan trygt si at Helen Bjørnøy satt med mest kompetanse, men kanskje i feil departement. Som prest - kunne man kanskje vurdert å gi henne kirkeministerposten? Men nei. Stoltenberg valgte altså en kunnskapsløs kunnskapsminister, en kirkefremmed kirkeminister og en miljøvernminister som forstår seg bedre på presteting. Bekkemellem, med sitt år på handel og kontor i 1980-81, fungerte også dårlig. Hun ble sur da hun mistet jobben.

Jeg mistet også jobben. Det vil si - jeg hadde et års vikariat på Songdalstunet, som måtte ofres til fordel for misjonærjobben. Songdalstunet er en trivelig arbeidsplass med mange koselige mennesker - både blant de ansatte og de som bor der, men de gav dessverre ingen samtykke i mine planer om å flytte dem med meg først til Oslo, så Frankrike og til slutt Vest-Afrika. Snakk om å ha grodd fast!

Så for tiden er Fjellhaug et godt alternativ med koselige mennesker - både blant ansatte, de som bor der og de som studerer der. Så verden er full av trivelige folk man ikke gir ut bøker om, enda. Noen av dem skal det vel skrives om i fremtiden, og noen har det vært skrevet en del stykker om allerede.

Jeg skal kanskje gi ut en biografi om meg selv, for jeg har en kamerat som har en bror som er kamerat med en profilert KRF-politiker. Det kan være godt for meg å skrive om dette - som en måte å få ut tanker og følelser. Denne kameraten min og hans kone, har aldri datet Jan Werner - og det er også noe å skrive om. Kanskje... Jeg har forresten aldri datet ham jeg heller.. Dessuten fikk jeg G i gym, og det har jeg også behov for å dele med andre. Skrive det slik det egentlig er, og ikke slik andre vil ha det til å være. Skjønner?

Årets to beste kommentarer kommer fra to av lærerne:
"Det er meg brennende likegyldig"
"Vi må ha en rå trø i fortellingen"

Måtte 2008 gi oss mere og bedre lesestoff, og en drøss med kommentarer vi kan kose oss med en kald vinterkveld... og husk - en kald fuktig klut på termostaten gjør susen!!