...og er fornøyd med det. Jeg hadde en ålreit tid i Frankrike, men gleder meg veldig til fortsettelsen. Siden jeg ikke skal være i Frankrike lenger, passer det dårlig å ha blogg som heter anettesfrankrike. Jeg gjør som i fjor, da jeg flyttet fra anettesfjellhaug.blogspot.com og flytter til
ghanas.blogspot.com
...så ser vi hvor lenge jeg holder på der, hehe...
Ønsker alle en riktig fin sommer. Jeg drar til Bergen i morra og videre til Sygna på mandag.
Anette
lørdag 29. august 2009
Fotsporene
En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
fotspor.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.
Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
En natt hadde Anette en drøm. Hun drømte at hun spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hennes til syne. For hvert bilde hun så, oppdaget hun at det bare var ett par fotspor i sanden. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så hun tilbake på fotsporene i sanden. Hun la merke til at livet hadde vært godt og gledelig. Det var mye glede! Men hun så også at livet mange ganger var både vanskelig og smertefullt.
Da sa Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. Det er mine fotspor du ser. Jeg bar deg hele tiden!
Jeg skal bære deg videre!
Fotsporene bak meg var alt for store til å passe mine egne føtter! Herrenhar bært meg gjennom gleder og sorger - og han bærer meg enda. Ja - bare legg merke til det - så ser du. Fotsporene etter meg, er for store til at mine føtter kunne laget dem.
Abonner på:
Innlegg (Atom)