Min kam

Jeg skal skrive en bok som heter min kam. Jeg er litt yngre enn knausgård og derfor blir det ikke så mange bøker av det, regner jeg med. Her er første episode.

Jeg har aldri lest Min Kamp, Mein Kampf eller andre slike bøker. Ikke vet jeg om jeg kommer til å gjøre det heller. Etter å ha lest begynnelsen av Min Kamp I, er jeg faktisk ikke sikker på om jeg har så veldig lyst. Det skrives side opp og side ned om hvorfor man ikke lar døde mennesker og knuste kropper ligge strødd rundt forbi. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg har en tendens til å være skeptisk til bøker og filmer som blir veldig populære. Så hvorfor i alle dager jeg skriver dette her, er helt uforståelig. Eller jo - jeg vet det. For dette kommer aldri til å bli særlig populært og da trenger jeg ikke å være prinsipielt skeptisk.

Jeg interesserer meg ikke så veldig for andres blogger, men skriver gjerne litt på bloggen min selv. Det er fornøyelig å se at folk leser det jeg skriver. Men selv, synes jeg ikke det er så veldig interessant. Uansett, får jeg vel si. Her er begynnelsen på mitt store livsverk - eller kanskje det vi kan beskrive som selve livet? Jeg stusset litt over begynnelsen på Knausgårds Min Kamp 1. Hva er så fascinerende ved å gruble over hvordan lik i ulike situasjoner kan malplasseres og behandles på forskjellige måter. Jeg er sykepleier og har sett blod, men jeg liker heller ikke å se blodet klint utover asfalten, spesielt ikke når den blødende kilden ligger spredt over et lite område. Men skal vi spinne videre på tankene til Karl Ove, kan vi jo se for oss hvordan en avdød gammel mann ville sett ut i et monter på en skole. Ja, det var kanskje ikke nytenkning. Jeg tror faktisk at vi kan finne det noen steder. Kanskje det var noe å tenke på når jeg dør? Men jeg vet ikke hvem jeg skal henvende meg for å få denne siste viljen virkelig. Vel - egentlig liker jeg ikke å skrive så mye om blod og død og sånn, så nå håper jeg at dere er fornøyde - dere som leser dette.

(forts.følger)