1 Sam 2,1–10:

1 Hanna bad og sa:
Mitt hjerte fryder seg i Herren,

Herren gir meg stor kraft.
Nå kan jeg le av mine fiender,
for jeg gleder meg over din frelse.

2 Ingen er hellig som Herren,
for ingen er til uten du;
det er ingen klippe som vår Gud.

3 Slutt med alt det stolte skryt,
hold opp med all den frekke tale!
For Herren er en Gud som allting vet,
han prøver hver en gjerning.

4 Stridsmenns buer brytes i stykker,
men de trette ruster seg med kraft.

5 Mette må tjene for sitt brød,
men sultne slipper å hungre mer.
Barnløs kvinne får sju sønner,
den barnrike visner bort.

6 Herren tar liv og gir liv,
han sender mennesker til dødsriket
og kan føre dem opp derfra.

7 Herren gjør fattig, og han gjør rik,
han fornedrer, og han opphøyer.

8 Han reiser de ringe opp av støvet,
og løfter de fattige fra asken.
Han lar dem sitte sammen med stormenn
og gir dem en ærefull plass.
For jordens søyler hører Herren til,
han bygde verden opp på dem.

9 Han verner sine fromme på veien,
men de onde forgår i mørket.
For ingen er sterk i egen kraft.

10 De som strider mot Herren, går til grunne.
Han lar det tordne over dem fra himmelen,
Herren dømmer den vide jord.
Måtte han gi sin konge styrke
og gi sin salvede stor kraft!