Kristus viste sin kjærlighet ved at han døde for oss da vi var syndere. Nå er vi rettferdiggjort i troen på Ham. Den rettferdige - skal leve ved tro! Du får ingenting gratis, heter det. Dersom noe er gratis - må det være noe suspekt med det. Slik er vi oppdratt og slik viser samfunnet seg å være. De som våger å tro annerledes, ender ofte opp med å bli lurt og svindlet. Det er likevel en drøm inni oss - å få noe gratis, ufortjent. Hvorfor er det så spennende med basarer og lotterier? Vi kjøper lodd for å støtte noe - men vi har en forventning om å få tilbake litt mer enn vi har investert. Her er muligheten for dem som vil ha noe gratis: Gud viste sin kjærlighet til den som ikke hadde noe. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. Dette er som å vinne en stor gevinst, som vi rett og slett bare kan innkassere. Jesu død og oppstandelse - den dåp han måtte døpes med - er nok for oss. Da gjorde han noe nytt - han skapte en ny Adam. Den første Adam brakte død og forbannelse over slekten. Det er lite vi kan gjøre med det - for vi er alle etterkommere av den første Adam. Så kom den andre Adam - Jesus. Han tok med seg den første Adams død og elendighet, ned i dødsriket - og kom opp igjen som seierherre. Døden kunne ikke holde ham fast, står det. I den oppstandelsen - ble det født en ny slekt - en slekt av Guds barn. Der er han selv førstefødt, og går foran som forbilde for oss andre. Det gamle er forbi - se alt er blitt nytt! Denne slekt kan vi bli født inn i dersom vi vil. Hva gjør man så for å bli født? En baby gjør svært lite. Kanskje den sparker litt fra? Nei - tror ikke det. Den lar seg føde. Når dere med Kristus, døde bort fra denne barnelærdommen, hvordan kan dere da leve som om dere fortsatt var under den og rette dere etter slike bud som «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer. Slikt har riktig nok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre vårt kjøtt og blod tilfreds. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud. ....Det alt er ferdig - eg skal inkje gjera men bare kvile i det du har sagt. Og visst eg veit - du maktar fast meg halda Det har du lova i ditt eige ord. Du visste alt om meg før du meg kalla og gav meg plass ved nådens rike bord.